Sidor

fredag, januari 31, 2014

Reservasjonsrettsdebatten i Norge

"Som folkevalgt føler jeg at det er min plikt til å si fra når jeg er uenig. Tanken på å endre lovverket på denne måten er rett og slett forhistorisk. Og langt fra det Høyre jeg meldte meg inn i. Jeg har forståelse for at det av og til gjøres politiske hestehandler, men denne saken er for viktig til å la passere. Heldigvis har vi ingen partipisk hos oss, slik at det er tillatt å ytre personlige meninger, sier hun."

Dette sier Kristin Myrås (H) til Hadeland avis vedrørende debatten om fastlegers rett til å ikke henvise til abort. (Hun er f.ø. ikke den eneste høyrepolitikeren som klager.)

"Det er min plikt til å si fra når jeg er uenig." "Heldigvis har vi ingen partipisk hos oss."

Tydeligvis synes Myrås at det er viktig å følge sin samvittighet. Tydeligvis setter hun pris på retten til å ha en egen oppfatning. Tydeligvis synes hun at høyrerepresentanter på Stortinget bør bryte avtalen med Krf og stemme i henhold til sin samvittighet.

Tydeligvis setter hun pris på reservasjonsrett for egen del og for egen samvittighets skyld. Men hun nekter å gi leger den samme retten. Jeg rister på hodet over hykleriet og mangel på prinsipiell tenking.

Videre hører vi i debatten argumenter som henviser til at flertallet ikke ønsker å reservere seg, og heller ikke gi andre rett til å reservere seg. Nå sist leste jeg at 3 av 4 medisinstudenter vil nekte fastleger retten til å reservere seg mot aborthenvisning - og dette blir også studentforeningens standpunkt. Men hele forslaget om reservasjonsrett handler jo om nettopp minoritetsrettigheter. Det handler om individets rettighet til å følge sin samvittighet. Hver gang flertallet kjører over mindretallet svekkes vårt demokratis grunnvoller.

(Ja, det er riktig, en lege trenger ikke å jobbe som fastlege. Hun eller han kan velge en annen jobb å utøve sin legegjerning i. Men jeg hevder at problemet ikke er så enkelt i en skattefinansiert velferdsstat hvor det offentlige i prinsippet har monopol innenfor helsesektoren. Når flertallsbeslutninger ligger til grunn for ressursfordeling bør man alltid ta hensyn til mindretallet - for det er også mindretallets sine skattepenger som betaler regningen. Men det er til dels en annen diskusjon.)


Pardon my French, öh, norska... men eftersom det är en norsk debatt tyckte jag det passade med lite bokmål som omväxling.

Inga kommentarer: